Vangen - Søndre Skytten

Blåmerket, deilig sti. Den siste delen er litt ny. Del av den merkete flyktningeruta gjennom Østmarka og gjennom Østfold til Svenskegrensen.

Stien starter utenfor hovedinngangen på Vangen. Den går rett nordover og kommer raskt til et stikryss der vi tar den høyre. Snart krysser vie en myr på fin klopp. Her krysser vi også ruta til Tonekollen.

Videre kommer vi snart til Steinsjøen et langt og vakkert vann med fine svaberg man kan raste på eller bade fra. (Bare synd at uskikken med å ha bål på svabergene er så utbredt!) Stien følger vannet og når vi kommer opp i enden støter vi på en løype og en forgrening av stien. Men hold deg til blåmerkene som går ut og litt opp på en hogstflate.

Snart kommer vi fram til et lite tjern som bærer preg av stor bevervirksomhet: Det er ikke bare mennesket som forandrer naturen. Det er tydelig at vannspeilet i tjernet har vært hevet for det er et bredt bånd av døde trær rundt bredden. Men vannet har sunket igjen og det ser skikkelig herja ut. Stor tømmerdrift har også den lille krabaten drevet med. Jeg grep meg i å lure på om beveren vet hvilken vei treet kommer til å falle. Om den klarer å styre det. Og jeg bekymret meg for om den kunne få treet over seg. Men så så jeg at stubbene jo er ganske høye, og siden trærne ikke er helt kuttet når de faller er området inne ved stubben temmelig trygt.

En annen ting som bør nevnes litt lenger fram er de flott kloppene. Lange strekninger kan man gå trygt over myrene på fine bruer av halvkløvninger. Jeg vil også bygge slike!

Etter et nydelig parti i blandingsskog med stort innslag av osp kommer vi ut i et område med mer hogst. Her og der er stien i gjengroing, slik som forbi Løkenseter (som det i likhet med så mange andre setre i Østmarka er bare navnet og et skilt igjen av). I tillegg var Løkensetra kjentmannspost 2000-2002 .

Så kommer vi opp på veien og tar til venstre bort til veikrysset. Her følger vi skilting mot S. Skytten. Stien er temmelig ny og til å begynne med lite oppgått. Den følger kraftledningen et stykke også. Men så går den inn i skogen og følger en noe bedre sti ned i den bratte Løkebrudalen. Da jeg kom hit den 27. august 2000 hadde jeg ikke vært i denne dalen på mange, mange år. Da var den en eksotisk liten villmark. Nå er den en banal hogstflate. Losby Bruk er ikke en skogeier som sparer der det er penger å tjene.

Men: En leser sendte meg en mail høsten 2003 og forsikret at det beste av Løkebrudalen er intakt! Det var også vedlagt et kart over noen fine vintertråkk (gule streker på kartskissa) i området.

Men framme på Søndre Skytten henger noe av idyllen fortsatt igjen.