|
|
|
|
|
|
Østmarka naturreservat er norges største verneområde i lavlandet østafjells. Området har mye vill og uberørt skog, men herjes litt for mye av vettløse mennesker (Lørenskoginger?) Både vill vedhogging, ulovlig hyttebygging og forsøpling forekommer. Det er lett å komme inn med kano og det er lett å fylle kanoen med øl, plastpresenninger og engangsgriller, dessverre er det ikke plass til søpla på tilbaketuren.
Terrenget i Østmarka generelt er preget av lave runde koller bevokst med furuskog, adskillt av steile langstrakte ofte myrete daler. Det kan være kronglete å ta seg fram i storsteinet ur og steile stup. Reservatet er spesielt preget av dette. En velkjent historie forteller om speiderpatruljen som skulle rusle en kveldstur fra speiderhytta Bøvelstad, gikk seg vill og ble gjenfunnet først tre døgn senere.
Orienteringslaget O52 har laget et kart som heter Lørenskogmarka turkart i målestokk 1:30000. Kartet dekker området Fra lørenskog til Børter vann og fra Elvåga til Rælingen. Utmerket til turer på tvers av stiene, siden NGOs kart i 1:50000 blir litt grovt i det småkuperte og stuprike terrenget her inne. Kartet inneholder også informasjon om historiske steder i skogen, men dessverre ingen info om hvor kartet kan kjøpes. Selv fikk jeg en kollega til å kjøpe det i Rælingen, jeg skal sjekke opp hvor.
Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle om å være med å ta vare på østmarka. Ta med søppelpose på tur her og vær ytterst varsom med bål og vedsanking.
Med utgangspunkt i veienden sør for Røyrivannskoia kan men følge en ganske god sti tvers gjennom reservatet. Stien går først rett nodover til koia og følger vannet østover. Mellom Røyrivann og Nordre Krokvann følger man rødmerkinga på bred sti - eller kanskje rettere traktorvei. Demningen ved Nordre Krokvann er fjernet og vannet er senket omkring to meter tilbake til sitt naturlige nivå. Ikke så veldig pent, men interessant nok å legge merke til hvordan vegetasjonen kommer tilbake.
Du kan velge fritt om du vil gå i vannkanten eller følge stien men når du kommer til den røde hytta på odden må du være obs, for her svinger stien opp til Kyttjernene. Mer om den siden. Etter hytta går stien over en høy odde og krysser en bekk, rett etter bekken deler stien seg, til venstre går den om Tappenbergvannet og -koia. I tappenbergkoia skal Kong Håkon ha bodd under jakt i Losbyskogen og visstnok ha uttalt at: "det er godt jeg har lange ben"
Tappenbergvann ligger i sin helhet i reservatet og det er ikke helt liketil å passere. Men det går en slags sti på sørsiden som kan følges forbi en rekke mishandlede leirplasser en brakke (jeg tipper den har noe med forskning å gjøre) oginn til østenden av vannet. Herfra kan man følge en sti rett østover til Aurtjern. Aurtjern er et ordntli bevertjern, omkranset av grov skog og i nordenden lå for over hundre år siden Gamle Grinderseter. I følge Sverre M. Fjeldstad skal det gå en sti herfra og sørover til Grinderen. Jeg har ikke klart å finne hele, men det virker som om den følger vestsiden av tjernet og krysser bekken i utoset. Iallefall skriver Fjeldstad i "Østmarka Oslos siste villmark" at: "denne stien har jeg gått så mye at den er lett å følge der den snor seg fram gjennom gammelskogen på østsiden av vassdraget." Fra nordenden av Aurtjern finnes en sti opp langs bekken fra øst. den er lett å følge forbi Setertjernet, selv om det er vått og videre over til Myrdammen og Rælingen.
Myrdammen i Rælingen er et bra utgangspunkt for turer inn i reservatet og det er mye relativt urørt skog også utafor reservatet på denne sida. Det går buss fra Oslo hit og man kan gå flotte langturer gjennom hele Østmarka og komme igjen enten i Lørenskog eller i Oslos østlige drabantbyer.
Går du til høyre kommer du over til Midtre Kroktjern. Omgitt av fersk bevergnag