Grønlia - Lauvtjern - Haukåsen

Fra stikrysset vest for hytta går stien rett forbi og over vollen på østsida. Derfra stiger den opp, litt bratt og med et rekkverk som kommer godt med når issvullene hoper seg opp her utover høsten og vinteren. Snart kommer vi opp på en traktorvei som følges over et par hogstflater, vi stiger fortsatt og får snart utsikt bakover over Groruddalen og innover Lillo- og Nordmarka. Selv om man ikke er høyere enn 300 meter her har man vide utsyn. Litt lenger opp på flatene får man utsikt nordover mot E6 gjennom Djupdalen.

Stien går over ei hogstflate til og smetter inn i skogen, vi kan snu oss og vinke farvel til Romsås som vi ser tvers over Groruddalen. Innover Puttåsen er stien bare deilig. Skogen har urørt østmarkspreg med furu som dominerende treslag. Jorda er skrinn her oppe på åsen, så det er lite hogst. Etter en kilometers vei kommer vi til en kneik og stien går ned i en dal der idylliske Lauvtjern ligger. Her finner vi et stikryss med blåmerking til venstre mot Nuggerud og Ellingsrud, mot høyre mot Lut. Tilbake den veien vi kommer er det skiltet Grønlia Furuset, mens vi skal fortsette mot Haukåsen og Mariholtet. Stien er like fin videre, snart åpner det seg mot øst med fin utsikt mot Lørenskog, Rælingen og de høyeste toppene i Østmarka Bjørnåsen og Ramstadslottet.

Vi passerer Ulvenseter. Setringen i Østmarka tok slutt i siste halvdel av 1800-tallet, så de fleste setrene er det bare navnet igjen av. Så voldsomme byggverk hadde man heller neppe på setrene. Grunnmuren på Ulvenseter er etter en hytte som ble bygget en gang på 20-30-tallet. Den brant i 50-årene og speiderne som brukte den da, fikk anledning til å sette opp en mer moderne hytte som vi passerer litt lengre fram. Snart er vi ute i en gate i skogen som antakelig har noe med Radartårnet på Haukåsen å gjøre, for snart står vi ved foten av tårnet. På sørsiden finner vi selve løypekrysset med stier i seks retninger.