I boka Nordmarka. Natur, kulturog friluftsliv, tenker forfatteren Ragnar Frislid seg hvordan det hadde seg at en fangstmann for omkring 5000 år siden mistet en flintskrape ved Sandungen og ga oss et tegn på mennesker har ferdes her inne helt siden dengang.
Antagelig ble plassen ryddet av finner omkring midten av 1600-tallet, ifølge Oslo byleksikon var det seter for ringeriksgårder her før det igjen. Gården er den største i Nordmarka og hadde på det meste 180 mål innmark og 50 mål dyrket mark.
Serveringen på Sandungen foregår nå i bryggerhuset, men tidligere tok legendariske Sverre Finstad i mot i kjøkkenet i våningshuset. Sverre var kjendis i marka og hadde mange venner blant markatravere og mer urbane kjentfolk. Som mange andre serveringssteder lider også Sandungen av synkende besøk og vertskapet vurderer også her hvovidt det er verdt å fortsette. Derfor kan du iblant møte selvbetjening i bryggerhuset på Sandungen. (Utsikt fra trappa på bryggerhuset). Sommeren 1999 ble sommerserveringen nedlagt av Løvenskiold, med noe merkelige begrunnelser siden vinterserveringen skulle opprettholdes. Dette avfødte imidlertid voldsomme reaksjoner og mye avisskriveri, så det synes som om det er godt håp (skrivende stund: sommer'n 1999) om at serveringstilbudet opprettholdes.
Omvinteren kommer hoved løypa gjennom marka forbi tunet. Og også på sommerføre er dette et knutepunkt for mange stier og veier. Litt østenfor Gården går blåstien over åsen til Katnosa med avstikker til Kjerkeberget (629 moh), Oslos høyeste og nordligste punkt. Mot øst går bilveien langs Store Sandungen til Sandungskalven og veien mellom Kikut og Stryken. Mot Vest går veien ned over innmarka, krysser elva og deler seg straks etter. Rett fram kommer man over mot Langlia og Kringla. Til høyre tar veien nordover mot Katnosa. Et lite stykke oppover veien her tar blåstien langs Katnoselva opp, en spennende tur langs fosser og loker og heldigvis helt uberørt av veien.
I veikrysset tar blåstien sørover ut. Følger man den ned til smalet mellom Store og Lille Sandungen deler den seg i tre: Vestover til Langlia, østover til Hakkloa og sørover til Kikutstua.