Sandungen - Kikut: Over Nordmarkas tak.

For noen år siden (93?) ble det merket en ny rute over Askehøgda og Porthøgda til Kikut. Og Kikut er toppen ikke turisthytta, den heter Kikutstua.

Fra Sandungen gård går man veien ned til brua og tar blåstien til venstre og kommer snart ned til smalet mellom Vesle og Store Sandungen. Vi krysser brua. Til venstre tar en blåsti langs Vesle Sandungen ned til Langlia, vi følger blåmerkingen rett fram og begynner på bakkene. Snart tar stien til Hakkloa av til venstre. Vi går til høyre. De første kilometrene følger blåmerkinga skiløypa, og den gamle traseen. Det virker som om OOT har tenkt å ta vekk den gamle merkingen, for den er ikke skiltet fra denne kanten selv om merkingen fortsetter langs skiløypa når vår sti svinger til høyre (jeg har ikke gått den ruta på en stund så jeg vet ikke hvordan den er) og Gjermund Andersen skriver at "tidligere gikk stien". I alle fall er den lavereliggende gamle stien våt og litt vanskelig.

Blåmerkinga følger her som mange andre steder en traktorvei opp lia. Jeg blir lett gående å tenke på hva som kom først, traktorveien, skiløypa eller stien. Uansett blir jeg engestelig for hva som vil skje her, vil monstermaskinene komme en dag og kjøre idyllen i stykker? Men plutselig kommer vi ut i åpent lende på hogstflatene rundt Sandungskollen. Her er stien lit tilgrodd og man må være litt obs på merkingen. Men så svinger stien opp på ryggen og moroa begynner.

Over kollene kan du fråtse i utsikt. Oppkuven og Kringla, Storflåtan, Lortholskollen, Kjerkeberget. Gaustatoppen og Norefjell. Og østover; Hakkloa, Paradiskollen og åser i det uendelige over Romeriksåsene mot Bjørkelangen og Sverige. Og brått kommer du ut på et svaberg mot sør og ser Oslofjorden full av seil. Og pussig nok synes fjorden å ligge like høyt som Tryvannsåsen - jorda er rund!. Rett ned til venstre ligger Vestre Fyllingen og kanskje svever en hønsehauk i tomrommet under deg, men hauken er forsiktig og skarpøyd og foretrekker sitt eget selskap.

Dette er tinderangling. Dette er Nordmarkas tak Jeg tør påsta at ingen steder har du slike utsikter og slik luftig vandring. Her er et utsiktseksempel fra 11. juni 2000: Solnedgang over Sandbekkmana.

Så går stien brått ned i og like brått opp av Porten, ei myr med bratte berg på begge sider, en vintervei mellom Sandungen og Fyllingen passerte her. Blåstien kravler seg gjennom gamleskogen over noen myrer og opp på Kikut og der venter et flott skue sørover og østover.