De to veiene på hver sin side av elva fra Skar til Øyungsdammen har fått status som fotrute, ikke fordi de ikke lar seg sykle, men fordi de ikke fører noe sted. Men som en liten sykkeltur med barn er de velegnet og populære. Veien på sørsiden er beskrevet her.
Dette er den eldste og fineste veien. den ble bygget i 1908 i forbindelse med byggingen av den nåværende Øyungsdammen omkring 1916. Veien starter i nedkanten av parkeringsplassen på Skar og krysser Skarselva. Rett etter broa går en sti til høyre langs elva. Den kommer via ei klopp opp til noen gamle arbeiderboliger og videre inn på Tømtekleiva. Noen få meter lenger opp tar det av en sti til venstre og fører fram til restene av det gamle kruttverket på Skar, verdt en liten avstikker. Veien møt Øyungen tar av litt høyere opp og er stengt med bom. Veien passerer et digert sandtak. Dette er det som geologene kaller en øvre marin grense-lokalitet. Så høyt sto havet etter siste istid (eller rettere sagt: så lavt lå landet). Smeltevann fra Nordmarka la igjen et delta her som siden har blitt kjørt vekk, men man kan studere hvordan sanden er blitt avsatt i skjæringene og forestille seg vannmassene som møtte det iskalde havet og la igjen sanda det bar på.
Når vi forlater sandtaket krysser vi gjennom et steingjerde. Rett før steingjerdet tar en sidevei av til høyre. Den leder bort til den gamle plassen Holet som er et fint utgangspunkt for turer opp i verneområdet rundt Mellomkollen. Noen hundre meter etter stengjerdet tar det av en sti til høyre som man kan følge opp mot Furumokollen. Veien fortsetter i slake slyng opp gjennom furuskogen, gjennom ei bergkløft og flater ut langs Skarselva (Sverre Grimstad påpeker i en artikkel i Snø og ski at det riktige navnet er Øyungselva siden elver "som regel har navn etter vannet den renner ut av"). I følge samme artikkel heter fossene i elva fra toppen og nedover: Øvre og nedre Kjelsfoss (oppkalt etter en som omkom her), Hekla, Sakrisfossen og Kruttverksupet. Oppe på den øverste flata passeres grunnmuren etter et stort fløterhusvære på ei slette til venstre. Huset var i to etasjer og kunne huse opp til tredve fløtere. Det ble revet i 60-åra engang. Lett og fint å gå fram til Øyungen og Øyungsdammen.
Herfra går det sti på østsiden av vannet til Liggern og på sørvestsiden til Gåslungen. Det går også en sti opp til Fagervann og vei tilbake til Skar på den andre siden av elva.