Hjemmesida mi * Skogen ifølge Lahlum * Rakfisk * Dagboksnotater
Nansen ville vært stolt av meg. I går brukte jeg hele dagen på å bygge min karakter ved å slite meg gjennom Nordmarka på ski under meget slitsomme forhold. Jeg regner med at jeg gikk tett oppunder fem mil hvorav seks kilometer uten løype. Forholdene var i det hele tatt meget skiftende.
Jeg tok Skibussen til Mylsdammen. Været var grått og litt hustrig, det lå snø i lufta og skydekket var lavt og grått. Det så ikke lovende ut.
Over Mylla var skisporene blank is. Hurtigklisteret bet overhodet ikke, så det ble å stake seg fram. Jeg ble sliten i armene, men holdt gos fart, for det var ikke mye som holdt igjen. Oppe på Trantjern prøvde jeg meg med et tjukt lag VM-smøring og et lag hurtigklister, men det hjalp ikke så mye. Løypa videre ned Kalvedalen var også isete og det var vanskelig å bremse i nedoverbakkene. Ned Kalvedalen var det brøytet vei og nede ved Gjerdingen tok jeg rast på ei tømmervelte.
Over Gjerdingen var det kjørt spor, i sporene hadde det gått en eneste person, antakelig dagen før mens det var bløtt, for vedkommende hadde sunket godt ned i snøen. Så hadde sporene frosset og der frasparkene satt var de så djupe og smale at jeg satt fast. Jeg måtte alså finne samme takt, men omvendt for å komme framover.
Ved Gjerdingsdammen kom jeg inn i god, men hard løype og tok veien over Grimsvatnet. Her var dagens beste løype, og den er padde flat. Snart er jeg derfor framme ved veiskillet nord for Store Daltjuven. Jeg hadde hørt mye pent om Daltjuvmana, nemlig, så der skulle jeg gå. Her hadde ingen snøskuter satt sin fot, men to personer hadde gått foran meg så jeg la trøstig i vei. Det var tungt. Det var i ferd med å bli godt med varmegrader, så snøen var tung. Det var lite feste og lite gli så hver meter måtte vinnes med makt. Men ruta er flott den. Utsikt og snille bakker. Skulle tro den var fin om sommeren også.
Jeg slet meg fram til Stålmyra og tok fatt på hoveløypa mot Kikutstua, med et tjukt lag rødt under skia. Nå hadde løypa blitt varm og våt og sugende. Lite gli og lite feste, og Hakkloa er laaaaang. Men kvart på fire var jeg på Kikutstua og kunne synke ned i en sofa med vørterøl og Fanta. Jeg kjøpte også en tube klister så over Bjørnsjøen var festet tilbake. Glien var imidlertid fortsatt så som så. Men det er lett terreng ned Bjørnsjøhelvete og fine løyper, så jeg var på Hammern etter halvannen time og kunne skifte til tørr t-skjorte og kule'n til bussen kom.
Så var det hjem til dusj og middag.
------
Les dette en gang til: Er det ikke bare syting og klaging? Det er riktig, jeg banner og sverter mye når jeg går på ski. Jeg har glipptak, jeg blir sliten. Men jeg liker det jo. Jeg lengter ut. I dag er det sol, så jeg valgte kanskje feil dag. I allefall skal jeg ha ordnedag i dag, kanskje gå ned på Fafo og jobbe en time eller to, slik at jeg får ferdig en bok. På mandagsmorran skal jeg nemlig i møte. Vi får se.
