Ullevålseter - Lørenseter - Blankvannsbråten

Fra skiltstaken på tunet går man forbi uthuset og doene ned veien, i første veikryss tar vi til venstre. Dersom vi vil unngå veitrasking går det en sti/skiløype på høyresida av veien. I kraftgata svinger blåmerkingen ned, over ei myr og på ei kraftig bru over bekken. Her pleier jeg å ta ei pause og sitte ved bekken og lytte til suset. Vi kommer så tilbake til ei kraftmast der vi skal være litt OBS for vi skal til venstre vekke fra kraftgate litt lenger fram. Langs kraftgata kan man gå en slags sti inn i Bjørnsjøhelvete og fram til Bjørnholt.

Stien fram til Lørenseter er bare praktfull og den er pent behandlet under en stor tynningshogst her vinteren 1999. Selv om det ser ut som et bombeangrep der lassbærerne har kjørt. De latterlig høye stubbene skyldes mye snø., men framme ved Lørenseter er det litt vanskelig å finne veien. Fra gammelt av var det stikryss på tunet og en nedlagt blåsti gikk rett nordover over Vindernhøgda til Bjørnholt - den er fortsatt mulig å gå. Det aner meg at de nåværende beboere ikke er spesielt interessert i turisttrafikk over tunet, vi får håpe det blir funnet en brukbar løsning på hvordan stien skal passere gården.

Slik det er nå (1999) med manglende merking må det nødvendigvis bli mye virring rundt på tunet, så det kan umulig være bra for noen. Vi skal imidlertid inn i skogen på oversiden av låven og til høyre for to mindre hus og ned i en liten dal. Stien går opp noen smale grassletter, sikkert rester av tidligere innmark på Lørenseter. her får vi flere antydninger om konflikt, noen har bygget sykkelfeller på tvers av stien og det er plantet tett i tett med gran. Det er veldig synd at slike konflikter skal føre til at markakultur går tapt. Det burde gå an å omdirigere belastende trafikk på andre måter.

Stien kommer opp til et stikryss, til høyre går stien opp til Kobberhaughytta og Bjørnholt, vi går til venstre mot Blankvann på fin sti fram til bilveien rett før Blankvannsbråten. Kommer man andre veien er det verken blåmerket eller skiltet fra veien, men følg telefonledningen inn i skogen så går det fint. Veien går i en kort sving fram til Blankvannsbråten kjent for ett av de aller eldste husene i Nordmarka og flotte blomsterenger omkring.

Stidele vestafor husene på Blankvannsbråten:
Nordover: Kobberhaugene Bjørnholt Kobberhaughytta
Norvestover: Studenterhytta Svartor Sørkedalen
Sørover: Nordmarkskapellet Tryvannstua

Østover ingen blå skilting, men går man veien nedover og tar til venstre langs telefonlinja finner man stien ned til Lørenseter. Veien er skiltet med sykkelskilt Ullevålseter Tryvannstua. Sykkelskiltene er faktisk vanskelige å lese når de er våte fordi de har svart skrift på trehvit bunn.

Blankvannsbråten har fortsatt en del åpen innmark, men mye har nok vokst igjen de siste 50 årene, mange steder er også innmarka plantet igjen helt inntil husene og det er ganske stygt og dårlig kulturvern,