Sørkedalen - Heikampen

De to stiene til Heikampen i gult, bilvei i brunt.

Jeg beskriver begge stiene nedenfra og opp, men det er jo logisk og naturlig å gå den ene opp og den andre ned kanskje, hva? Hæ, ikke sant?

Jeg gikk denne turen første gang 23. november 1997. Det var overskyet og grått, og det hadde kommet 4-5 cm snø så landskapet framsto i førjulsvinter-svart/hvitt. Fra parkeringsplassen tar man asfaltveien østover over brua svinger til venstre i første kryss og fortsetter langs veien forbi bomvokterstua. Så tar man til venstre igjen der det er skiltet Finnerud, men istedet for å svinge til høyre sammen med blåstien følger vi veien rett fram oppover forbi noen hus og holder til høyre og opp slik at vi ikke havner inne i hagan til folk, så kan vi snart ta fatt på stigningen inn i Langlidalen.

Veien stiger jamnt og sikkert opp i lia og snart åpner det seg utsikt over Sørkedalen og åsene omkring. Snarveien som kutter de store svingene i veien opp mot Råkollen var tidligere rødmerket skiløype, men nå følger løypa bilveien. Jeg vet ikke om det er skiløpere som er mer pysete eller om det er preppemaskina som ikke klarer bakken, men snarveien er både kortere og koseligere så det er bare å svinge opp til høyre når du kommer til et utsiktspunkt med to sitteplasser i venstre veikant. Stien blir tydelig straks du kommer opp grasbakken. Går du andre veien skal du være litt forsiktig når du kommer til et tydelig skar, som nesten ser ut til å være sprengt ut, du skal til venstre før det. Når du treffer veien igjen tar du til venstre og så til høyre opp langs bekken. Snart er du nok en gang på veien og følger den et lite stykke til den krysser bekken. Der går det en sti opp til venstre bratt et lite stykke og så langs en skrent før den klatrer over noen lave, elgbeitede rygger. Den følger samme rygg helt opp på platået der den svinger til venstre og klatrer opp på utsiktpunktet.

Stien går veldig pent i terrenget og selv om det er hogstflater på begge sider føles de ikke sjenerende. Dette er godt eksempel på at det går an å ta vare på opplevelsesverdier selv om det drives skogbruk. Stien krysser bare en hogstflate og også der følger stien ryggen og forlater flata på det høyeste punktet. Selve platået rundt Heikampen har et meget urørt preg og det skal ikke forundre meg om dette er et av Løvenskiolds verneområder.

Den andre veien opp starter fra enden av bilveien. Du kommer til en velteplass med ei stor hogstflate oppover mot øst og i fortsettelsen av bilveien tar du inn på en nesten gjengrodd tømmervei. Den fører deg i brå svinger opp ei lita li før den flater ut og begynner å helle svakt utfor igjen. Straks tar det av en sti innover til høyre. Jeg gikk den som nevnt i sporsnø, så det er vanskelig å vite hvor tydelig den er på barmark. Men denne søndagen i november hadde ganske mange gått den før meg, så det tyder på at den har en del trafikk. Stien smetter opp gjennom granskogen, ut og inn mellom sjeggranene og ender opp på myra ret bak utsiktspunktet. Her tar det av en sti nordover myrene som jeg antar følger skiløypa nordover og kanskje ned mot Fyllingen (?). Jeg tar imidlertid opp på utsiktspunktet (flott utsikt over Sørkedalen), og går den andre stien tilbake.

Rettelse: Den 4. 12. 2000 fikk jeg denne, lite oppløftende mailen fra Marit S. K.:

"Når det gjelder stiene på Heikampen, er det dessverre bare den du beskriver først som er farbar. Den andre, som tar av fra enden av veien, har dessverre blitt nesten helt ødelagt av skogsdrift i løpet av 1999/2000. Prøvde meg opp der på den ene soldagen vi hadde i oktober, men endte opp vassende i kvist og kvast og svære gjørmehull. Hogsten gjorde også at hele terrenget tilsynelatende var endret, så rotet meg nesten bort før toppen var nådd. Tvilsomt om det blir ryddet opp igjen.

Når det gjelder den stien du skriver om som tar nordover videre over Heikampen (med et spørsmålstegn etter), så er det nettopp det den gjør. Den følger høydedraget over åsen og myrene, så bratt ned mot vest og ut på Stormyra, der den treffer skiløypa (veien fra Sakrishytta og Øyvann). Herfra kan man jo velge om man vil følge den tilbake eller om man vil gå ned dalen til Kveldrostjern og følge Grenaderløypa vestover til Langlia. Det en en meget fin tur, men anbefales på det sterkeste kun når det er barfrost. "