Sakrishytta - Kobberhaughytta

Glåmene heter myrdragene på høydedraget vest for Kobberhaugene. Denne stien er en natursti i ordets egentlige forstand. Den smyger seg over berg og rundt myr og du må ikke regne med å gå den tørrskodd i vått vær.

Fra veien ved Sakrishytta tar du siedeveien østover fra blåskiltene i veikrysset. (Blåsti sørover til Finnerud og Sørkedalen og nordover til Fyllingen og Kikut). Vi følger veien et lite stykke før blåmerkinga smyger seg inn til høyre. Har man lyst, kan man følge veien videre til man kommer til blåstien gjennom Osmarka til Kikutstua. Men vi vil ikke det nå. Vi vil opp til Glåmene! Der er det gule myrer og blanke tjern og grå svaberg. På min barndomsdialekt er å glåme det samme som å stirre, og ifølge Falk og Torp har ordet samme rot i indogermansk som glo og hentyder alså på noe som lyser eller glitrer. Og det er kanskje det de små tjerne her ute gjorde når de fikk navnet sitt? I oldnorsk betyr forresten ordet glâmsyni synsbedrag. Vel her roter jeg meg bort.

I gamle dager gikk kollens femmil alltid over Glåmene, men det var før kortversjonen som må gå på rasert og planert skogbånn. Kanskje vi skal være glad for at den er lagt om? Men stien er grei å følge. Den går i små svinger fram til stikrysset der vi krysser stien mellom Kikutstua (til venstre) og Finnerud, Sørkedalen skole eller sørover mot Studenterhytta eller Blankvannsbråtan.

Vi går rett fram og klatrer opp på Appelsinhaugen. Skiforeningen hadde tidligere skiltet en alternativ appelsinhaug langs femmilstraseen litt lenger vest, men dette er nok den riktige. Den har vært rasteplass fra gammelt av og det heter i Marka fra A til Å at den var "Et yndet mål for gutta fra Frønsvollen - Christiania Skiklub - rundt århundreskiftet. Her ble det rastet og appelsinskallene lagt igjen." Og jeg kan vel legge til at dette var lenge før appelsiner var noe man får kjøpt året rundt for en billig penge.

Ellers har kollega Herre d.y. forsøkt å dra opp en debatt om vår (dvs DNT OOs) Appelsinhaug er den korrekte. Han lanserer en mer nordvendt haug med bedre utsikt, men kjære Bernhard! Hvem sitter vel med ansiktet mot nord og nyter sin skiturappelsin, man søker vel en sørhelling, og utsikten her var nok en helt annen fra førkrigsmarkas snaue koller.

Nå går stien ned i den lille, men bratte dalen Bjønnedelet. Herfra har jeg klare minner fra min aller første Nordmarkstur i 1976. Da gikk speidertroppen min en fire dagers tur gjennom Nordmarka og Korkskogen og vi lå ei natt ved Kobberhaugtjern. Jeg husker det fordi vi ble i tvil om veien fordi vi stusset på at vi skulle bratt opp til et vann. Men jeg konsulterte kartet og kunne slå fast at det skulle vi. Da sto skogen stor her, nå er det hogstflate.

Man klyver i allefall opp passerer stikrysset der sti går opp på selve Kobberhaugene og går over svaberg fram til Kobberhaughytta.