Hakadal - Elvann - Uoffisiell trasé

Omkring 1992-93 hadde OOT sammen med Noa en registrering av stier for å lage en stiplan for Oslo-marka. I den forbindelse ble det laget en trase for en planlagt blåsti utenom bilveiene opp til Elvann og med sidesti til blåstien over Hyttetjern. Dessverre nektet grunneier OOT å merke denne ruta, men det er mulig å finne den på grunnlag av den midlertidige merkinga, den går delvis på fine gamle stier som fortjener ¨å bli gått.

Med utganspunkt i Hakadal stasjon går man asfaltvegen nordover, stikker under linja og fortsetter langs den til bomvokterboligen på Hakadals verk så svinger man til venstre og følger veien opp til skogkanten der blåmerkinga (til Hyttetjern og Kroksund) tar av den gamle veien opp Svartbråtan. Nesten med en gang ser vi en traktorvei som tar av i spiss vinkel til høyre med et blåmerke på ei gran. Vi tar traktorveien gjennom granskogen, over en bekk og i en stor slak venstresving der den gradvis går over i sti. Blåmerkinga og stien er tydelig gjennom ungskogen over et lite tynningsfelt og over Homansbekken der vi ser brukar som minner om at veier måtte bygges, ikke bare gås opp, i tidligere tider også. Etter bekken følger merkinga ei tynningsgate, noa av det tristeste som finns: Brede gater med hauger av istykkerkjørt kvist og dype hjulspor. Det er ufattelig at skogeiere syns dette er greitt men nekter stimerking.

Snart kommer vi opp på Widerbergveien og krysser den (blåmerkinga følger selve veien). Stien nedover er ikke så lett å finne fra veien. Den tar av ca 50 meter sør for en tømmerplass. På østsiden kan man se et blåmerke på ei ungfuru. Vi følger ei rett gate som er i ferd med å vokse igjen med småbjørk. Krysser ei grasmyr og høyspentledningen. Så opp ei gate i skogen og ut mot ei hogstflate der vi ser Varingskollen i sør. Nå holder stien seg i ungskogen langs flata og går inn i gammelskogen øverst oppe. Skogen er nok snart hogstmoden og det spørs om denne stien overlever det hvis vi ikke sørger for å gå den.

Snart er det markert et stikryss og merkinga til venstre går helt sikkert ned til Trehørningsveien omtrent der stien til Hyttetjern tar opp sørover. Vi tar til venstre og krysser en temmelig ny og brutal traktorvei og følger blåmerking opp gjennom gammel granskog. Her er det ikke mye til sti men merkinga er tydelig. Vi kommer opp på en bakke og det flater ut over ei myr som stien krysser i høyrekant. Så opp i gammelskog igjen, over nok en brutal traktorvei. Snart er vi oppe på åsen og følger kraftlinja nordover. Snart går stien under trådene og følger en traktorvei videre nordover i kraftgata. Lenger fant jeg ikke noe merking, men fulgte traktorveien til en forseggjort gapahuk.

Ved gapahuken var jeg så heldig å hilse på en av dem som har bygget den. Det har stått en huk her helt siden 1962. Holmenkollmarsjen går rett forbi og det var i forbindelse med løypearbeid at huken ble anlagt. Det er sitteplasser både i det fri og under tak, utsikt til vannet og bålplass med ferdig ved. Nede ved vannet er det også sitte-, bål- og badeplasser. Det er også ryddet sti rett sørover til Trehørningsveien.

Nede ved vannet går det fin sti nordover langs bredden og snart kommer vi fram til blåstien. Kommer man blåstien er det bare å følge stranda sørover. Se etter ei skarp vik og ei klopp. På en liten haug ligger en stein som et landemerke.