Gåslungen - Fortjern

Til Gåslungen kommer man for eksempel på Stien fra Øyungsdammen.

Det er to stier på vestsiden av Myrtjern. Den ene går i skiløypa opp til Myrtjern og så langs bredden og kan være vanskelig ved høy vannstand. Den andre går over Myrtjernhøgda.

Myrtjernhøgda

Dette er en flott sti, så og si uberørt av traktorkjøring selv om den krysser en ganske stor hogstflate sør for toppen og følger en traktorvei den siste bakken ned mot veien ved Fortjern. Stien finnes ikke på dagens Nordmarkakart, men er helt riktig tegnet på Major H.K. Hertzbergs kart fra 30-åra. Også selve traseen vitner om at stien er gammel, den går høyt og tørt i terrenget og går lite opp og ned. Noen bør berømmes for å holde stien åpen den er blitt ryddet og delvis merket med blåmaling og staker slik at den er grei å følge.

Fra Gåslungen tas sideveien rett sør for brua forbi båthuset og gjennom ei grind. Hva grinda skal holde inne eller ute er uklart, men det er god folkeskikk å lukke ginder uansett. Veien følges videre forbi en gammel stall og opp på ei grasslette, her holder man rett fram på en litt utydelig kjerrevei, hold bare retningen opp på en nedlagt åker. I nordenden av åkeren tar man stien til venstre med en gang man forlater åkeren. Antakelig var det snauhogd her på sekstitallet og nå begynner det å bli såpass stor skog at stien snart er stabil, men den må gås mer. Men følger man med og ser etter blåmerker finner man fram. Stien krysser et par myrer og det er lagt ut bjørkestokker å gå på, og forbi en liten putt av et tjern er det laget bro over ei grøft.

Så stiger stien pent og jevnt langs ryggen, stort sett holder stien seg tørt og høyt i terrenget. her og der er steinene blåmerket. Etter noen kilometer kommer stien opp på ei hogstflate. Ute på hogstflata er det satt opp staker langs stien, et arbeid preget av kjærlighet til stien og den stille fortvilelsen over at stien forsvinner. Tar man en avstikker østover ut mot Myrtjern har man utsikt nordover mot Helgern og sørover mot Øyungen. Spesielt utsikten sørover er flott, med dalføret nedover med åser og vann. Et landskapsrom med fin variasjon og dybdefølelse.

Plutselig er man over toppen og stien stuper. Til venstre ser man det røde huset på Helgerndammen og de enorme hogstflatene på nordsiden av Helgern. Flatene har spist seg nordover og i de bynære områdene av marka har det i stor grad vokst til igjen med mye halvgammel skog.

Kommer du andre retningen tar man av fra bilveien noen meter øst for løypeskiltet og ned til vannkanten. Beveraktiviteten i Myrtjern startet i 1997. Da klarte de å demme opp vannet over en halvmeter men i 1998 var vannstanden sunket igjen. En kar fra OFA mente at dammen var tatt av vårflommen. De har stort arbeid med å rydde fram fiskeplassene etter beverens tømmerhogst. Stien tar til høyre opp en liten stenrammel og ut på ei myr. Her tar skiløypa til venstre mens noen bjørkestokker i myra peker ut retningen sørover. Følg stokkenes retning, stien er tydelig opp den gamle traktorveien som er gravd ut og fyllt opp noen hundre meter før stien klatrer bratt videre opp på åsryggen.

Langs Myrtjern

Tre hundre meter nordover fra Gåslungen tar skiløypa av til venstre. De første kilometrene går temmelig flatt og tørt og stien er helt grei bortsett fra et blauthøl her og der. Så kommer skiløypa til Myrtjern og går ut på isen, det er dessverre ikke mulig om sommer'n. Det er mulig å følge strandkanten når vannstanden ikke er for høy, eller hvis du har støvler, eller hvis du ikke har noe i mot å bli våt. Om vinteren går Nordmarkas smaleste skiløype her for Nordenden av Myrtjern fryser sjelden skikkelig til.

Vannstanden i Myrtjern må ha vært høyere før for på gamle kart er skiløypa tegnet over vannet. I dag tar den over myra til venstre. Det er lagt ut sviller til å gå på og snart er vi framme ved myra der stien over Myrtjernhøgda tar av og bilveien. Tar man bilveien til høyre kommer man opp på Helgerndammen. Til venstre kommer man til Smalstrømmen - og kanskje videre til Kikutstua.