Skansebakken - Kampeseter

Fra bussholdeplassen innerst i Sørkedalen følger man veien inn og til høyre. Oppe på bakken ser man gårdene nordre og søndre Berger. Alternativt kan man unngå et stykke av veien ved å ta blåmerkinga opp gårdsveien, inn i skogen og følge gjerdet isteden for blåmerkinga der de skiller lag, da kommer men fram på veien litt øst for Skrubdal. Blåmerkinga gjør også en liten avstikker til høyre for veien på ei flate oppe i veien der man har utsikt over veien til Lysebråten. Og møter veien igjen ved Dølebråtbekken et navn som minner om en nedlagt og tilplantet plass mellom Skrubdal og Slora.

Veien kommer snart fram til Heggelielva som krysses og så kommer man opp forbi Øvre Lyse. Veien går sør for gården og gjennom bommen inn i skogen. Utenom vekstsesongen kan man gå over jordet til høyre etter brua og følge skiløypa vestover. Da møter man veien i en av svingene vest for gården. Snart kommer man til et veikryss og tar til høyre opp mot Ospeskog. En vakker plass omgitt av store løvtrær. Blåmerkinga kutter en sving i nyveien, følger sikkert gamleveien. Landskapet bærer preg av gammelt åkerbruk selv om det er godt tilvokst nå.

Nå er vi kvitt veien, stien stiger opp mot stikrysset der stien mot Jørgenskastet tar av til høyre. Dette er gamle ferdselsveier. Vi fortsetter rett fram over åsen og ned gjennom ungskogen til tømmerkoia nedre Fjølhytta som ligger nesetn nede i Heggelielva (den øvre ligger opp ved veikrysset der veien inn i Søtttjerndalen tar av). Det kan være vassing her, men siden søndre Heggelivann tappes over til Trehørningen er det sjelden stor vannføring.

Stien stiger opp gjennom tett granskog og krysser veien opp til Heggelivann.Noen meter ned veien må vi og så er det oppover igjen til vi møter sideveien inn i Søttjerndalen. Så følges veien en snau kilometer forbi en pent nyoppusset stall og ei ganske stor hytte før blåstien tar av i et veikryss. Stien klatrer opp og det er utsikt bakover mot Tryvanns- og Holmenkollåsen, vi ser boligfeltene ved Trollvann - tenk hvilken utsikt de har hitover. Så krysser vi den store Karlstadmyra. I det hele tatt er det mye vått over her, og noen steder undrer man seg over trasevalget. Stien er imidlertid ganske gammel siden den finnes på kart fra 30-tallet som sti merket av Dnt og Frilufts-Klubben. Kanskje har det ligget stokker til å gå på over myrene en gang i tida?

Stien ble ryddet 14. juni 1998. Det var min debut som deltaker på OOts rydde- og merkedugnad og det ga mersmak. Jeg fikk være med å gjøre min borgerplikt som turgåer og fikk satt noen av mine ideer om radikal stirydning ut i livet. Etter min mening må stier ryddes såpass grundig at de holder noen år. Det er også bedre å fjerne et tre mens det er lite enn å la det så å bli vanskapt og ødelagt av gjentatte kvistkuttinger. Allerede en drøy måned etter at vi ryddet la jeg merke til at vi godt kunne tatt enda mer, det spirer og gror som bare det!

Stien krysser gjennom et av Løvenskiolds verneområder, men er likevel en del berørt av hogst. Hogsten over her er forresten et godt eksempel på at hogst kan bidra til å skape vakre landskapsrom. Vi passerer myrer og skogholt og begynner snart på nedoverbakkene mot Kampeseter. I Nord kan vi se de små knattene Kampeknerten og Mørkreikampen dekket med knortete granskog. Vi kommer ned på nok ei stor myr og går ned bakken til Kampeseter.